av
in mandag, oktober 8th 2007 Lagret under:
barn,
samlivsbrudd,
vold
Jeg ble alene med barna mine for ett år siden. Har funnet ut i ettertid at eksmannen min var utro. Og han som bekyldte meg for å være det. Som alltid hadde unger rundt meg. Alle gangene han fløy på meg, knuste ting la seg bak bilen min i det jeg skal rygge osv, måtte barna mine stå å se på. Og når jeg til slutt klarer å kaste ham ut, skjønner han ikke hvorfor ungene ikke vil til ham.
Det er så mye jeg kan fortelle ang dette ekteskapet med ham. det har ikke vært noen dans på roser, som man håper på den dagen man gifter seg.
Stadig vekk i dette ekteskapet mistet han besinnelsen og knuste ting, fløy på meg,kalte meg ting osv. Alltid var ungene til stede og så sin far herje.
Etter han jeg hadde fått hevet han ut, kom han stadig og bare dukket opp. han fortsatte med å lage bråk. Han skjønte fortsatt ikke hvorfor ungene ikke ville til ham. han skjønte ikke at dem var redd for ham. Han truet dem med at hvis dem ikke ville til ham, så skulle han glemme dem. Truet med at hvis de ikke ville til ham, så fikk han flytte inn igjen å late som alt var bra igjen.
Det gikk flere mnd før ungene var hos ham noen timer på dagen en lørdag. Vi hadde vært hos familievernkontoret flere ganger. men igjen ville han ikke skjønne. Ungene var også med ditt, og fortalte til dem på familievernkontoret, at dem godt kunne se pappa, men ikke sove der også skulle han slutte å slå mamma. Ikke en gang da reagerte han på hva ungene sa.
Barnevernet har også fortalt ham hva ungene føler osv, men ikke en gang det hjelper. Han har ved flere anledninger vært truende når vi har møtt ham. har ved anledning hatt med politiet for å overlevere, men så fort dem dro, så fikk jeg igjen kjenne hva han var i stand til.
Det tok meg 9 mnd å få seperasjon, for han ville ikke skrive under.Og han fortsatte med å være truende, sende sms, skrive stygge ting på msn, skrive stygt om meg på nettby og andre steder. Og hver gang han hadde gjort noe, fikk jeg brev i fra hans advokat som at det var meg som hadde gjort det.
Han nekter fortsatt den dag i dag å gjøre opp huset, ett år etter at det var slutt. Han selv bor sammen med damen han var utro med osv, men å gi slipp på vår fortid gjør han ikke. Nå har han stevnet meg for retten ang samværet med barna. men han glemmer at det faktisk er ungene som ikke vil til ham, ikke jeg som nekter dem. de gangen han har gått amok her hjemme, har det vært vitne til hvordan han har holdt på i alle disse årene…
Alt jeg ønsker er at vi skal bli ferdige med alt, sånn at jeg kan komme meg videre meg livet mitt sammen med ungene.Skulle jeg fortalt alt hva han har gjort i disse årene. Så hadde dette blitt meget langt. Kanskje jeg en dag, orker å sette meg ned å tenke på alt det vonde han har påført oss i disse årene.
Det eneste jeg vet nå, er at jeg vil videre med livet mitt. Jeg vil at han skal forstå at han må gjøre seg ferdig med oss, for det er ett lukket kapittel. Det at han var utro, ble min redning ut av ekteskapet som gjorde meg vondt.
Mere tenker jeg på barna som blir truet til å være hos en dem ikke ønsker å være hos.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende